Litt om hvordan jeg ble så stor...

Jeg begynte å legge på meg i 11 årsaldern. Jeg kom tidlig i puberteten og tror jeg hadde prøvd det meste av dietter før jeg var 16 år. Det er ikke akkurat veldig smart med dietter i puberteten, forbrenningen min ble helt ødelagt. Mamma gjorde alt for å hjelpe meg da jeg sleit veldig med mobbing på skolen pga vekta. Det var ikke bare elevene som mobba, men klasseforstandern vår kom med ganske mange stygge kommentarer som en lærer helt sikkert hadde blitt sparket for i dag. Jeg må være ærlig og si at mat/søtsaker ble en trøst for meg. Og det ble bare verre for hver kilo jeg la på meg. 

Uten å utbrodere det så mye hadde ikke søsknene mine og jeg en enkel oppvekst. Vi hadde en far som var alkoholiker og var voldelig mot både mamma og oss. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Jeg flyttet til en familie jeg var praktikant for. Jeg passet 2 gutter på dagen og spiste all mulig dritt på kvelden. Så kom jeg på noe veldig lurt, jeg kunne jo kaste opp det jeg spiste.

Da legger jeg jo ikke på meg liksom. Syk Jeg holdt på med dette et par år, men jeg gikk ikke ned. Bare ikke så mye opp. Jeg var hos legen for en forkjølelse og han fant en kul i halsen min. Det var skjoldbuskkjertelen som vokste innover og jeg ble operert 2 dager før 18 årsdagen min. De fjernet halve for å sjekke om det var kreft, det var det heldigvis ikke. Alt gikk som vanlig etter operasjonen. Jeg begynte jobbe på et utested hvor jeg møtte faren til sønnen min.

Han var jo helt FANTASTISK, i hvertfall det første året. Så begynte den psykiske og fysiske terroren. For å gjøre en lang historie kort, så klarte ikke jeg å gå i fra han fordi jeg trudde jeg ikke fortjente bedre. Tia gikk og jeg ble gravid. Jeg gikk opp 40 kg under svangerskapet og gikk ikke ned et gram etter fødselen.  Min sønn var 6mnd da vi flykta fra hans far.  var mye greier, vi bodde på hemmelige adresser osv.. Sønnen min var 2 1/2 år da jeg gikk i bakken. Da ar det masse legegreier igjen og de fant ut at de hadde da etter operasjonen GLEMT å gi meg hormonene jeg trengte da skjoldbruskkjertelen min ikke gjorde jobben sin. Jeg hadde visst hatt et stoffskifteproblem siden tenårene, men det var sjelden da. Så ingen hadde tenkt på det. Fikk vite at stress i barndommen er ofte en grunn til at unge får dette. 

Jeg fikk medisiner og drev med MYE jojoslanking. Jeg hadde gått ned ca 30 kg og ting begynte bedre seg etter et par år.

Så  kom bomba. Moren min døde. Og alt gikk så fort. jeg hadde pratet med henne på tlf en time før. Hun og min bror satt barnevakt for sønnen min da jeg var på jobb. Hun døde av akutt astmaanfall. Alt falt i grus for meg. Jeg var 25 år, mamma var min beste samtalepartner, hun var den eneste som visste alt som skjedde under ekteskapet til faren til sønnen min. Og sønnen min forgudet bestemoren sin. 

Det var mye som skjedde, jeg gjenopplevde alt som skjedde i ekteskapet i mareritt hver gang jeg sov, fikk sosial angst og lukket meg helt inne. Mat var det eneste som kunne trøste meg. Jeg gikk opp de 30 kiloene og 30 til ganske raskt og sånn fortsatte det i en evig runddans. Jeg var innom alle spiseforstyrrelsene man kan ha. Jeg overspiste, fikk dårlig samvittighet og kunne kaste opp etter måltidene i noen uker til jeg ikke orket kaste opp lenger. Da sluttet jeg å spise over lang tid. Til overspisingen begynte på nytt og sånn fortsatte det til jeg var noen og 30 år. Jeg husker ikke helt hva som skjedde eller hvordan. Sikkert sett på Dr,Phil eller noe. ;)

Jeg sa til meg selv at jeg må tilgi for min egen del. Tilgi pappa, eksen, leger osv.. Jeg ble oppspist av hat. Jeg begynte jobbe meg ut av angsten. Ta buss, bane, ute blant folk. Det var en STOR prøvelse. Jeg kunne ta bussen en holdeplass og måtte av for å kaste opp, men jeg jobbet iherdig for å komme meg ut av angsthelvetet. Jeg VANT!

Jeg søkte det som da var trygdekontoret om støtte til å reise på et slankeopphold. Det eneste som fantes da var Ebeltoft i Danmark, jeg fikk da avslag med grunnlaget; Vi har adekvat behandling her i Norge. OPERASJON, slankeoperasjon faktisk. Det mente de var adekvat behandling til et livsstilsendringsopphold over 3-6 mnd. Jeg kontaktet legen som hadde skrevet under på dette og lurte på hva han mente, men fikk aldri noe godt svar på det. Bare at operasjon er det eneste de hadde å tilby meg. Jeg takket NEI. Når du veier nærmere 200 kg er sjansen for å gå bort under en operasjon ganske stor og jeg var ikke klar for å ta den sjansen. Heller ikke var jeg klar for å si til min sønn at jeg kunne dø. 

Jeg begynte på privatgymnas og møtte et knippe mennesker jeg ALDRI ville vært foruten. Hjerte Jeg var sosial på både skolen og privat. Jeg var med en venninne på telttur sommern før jeg begynte på skolen og det stedet var bare fantastisk. Sommern etter dro jeg alene på telttur i 2 mnd. Spiste salat, drakk vann, rodde tung trebåt, gikk turer med en 10liter på ryggen. Jeg gikk ned mellom 20-30 kg den sommern. Jeg fikk jobb i en stormotebutikk jeg trivdes veldig godt med. jeg hadde en helt fantastisk sjef. Jeg ble kjent med mange flotte mennesker og noen som jeg også har som venner enda.

Jeg kjøpte meg romaskin og rodde en halvtime hver dag før jeg dro på jobb. Jeg fortsatte gå ned i vekt og jobbet mye. En dag var det en kunde som fortalte meg om NIMI, de hadde startet en norsk versjon av Ebeltoft. Opphold på 3 mnd med god innføring av riktig kosthold og trening. Legen søkte og jeg skrev en lang mail til inntakskontoret og etter bare et par mnd hadde jeg fått svar på opphold. SmilerVi trente minst 2 timer om dagen og jeg fikk det man kan kalle helt dilla på spinning. Vi blee en god gjeng som meldte oss inn i Elixia på Hønefoss og trente spinning der FØR frokosten, for så å ha spinning etter frokosten med de andre. 

På det oppholdet gikk jeg ned mellom 20-25 kg. Så begynte jobben når jeg kom hjem. Jeg syklet til trening før jobb. Trente 2 timer, syklet til jobb og tilbake til trening etter jobb for et par tre timer trening til. Jeg ser nå at JA, jeg var GAL. Jeg holdt på sånn i et år. Etter å ha blitt overtrent flere ganger og skader her og der begynte jeg med litt "normal" mengde trening. ca 3 timer pr dag. Det er mye det og, men mye mindre enn før. ;)